Er det noe som høres litt feil ut med høyttalerne eller hodetelefonene dine? Høres strengeinstrumentene ut som skranglende sølvtøy, eller er bassen så overveldende at det høres ut som om du lytter til musikken under vann? I så fall er det kanskje ikke selve anlegget som har skylden. Du har kanskje problemer med utjevningen – noe som er enkelt å korrigere ved å justere lydstyrken på bestemte frekvenser i lydkildesignalet.

Det er kanskje enklere å tenke på utjevning, eller EQ, som en slags volumkontroll. Men i stedet for å justere den generelle lydstyrken på musikken, lar en EQ deg finjustere spesifikke frekvensområder hver for seg. Dette kan være et kraftig verktøy når du vil korrigere problemer som uklarhet eller hardhet, men utjevning kan også brukes på mer kreative måter der du kan forme den perfekte blandingen av bass, mellomtoner og diskant slik du vil at lyden skal høres.

Hvis du noensinne har sett innstillinger for «EQ» eller «equalization» i forskjellige lydanvendelser, har du kanskje følt deg overveldet av alle innstillingene og glidebryterne. Den gode nyheten er at det faktisk er ganske enkelt. Med litt grunnleggende kunnskap om frekvensområder og en følelse av hva som høres bra ut for deg, så kan du begynne å bruke EQ for å forbedre lytteopplevelsen din.

Hva er utjevning (EQ)?

Utjevning (EQ) er et verktøy som lar deg endre lydstyrken på bestemte frekvensområder i lyden. Det er som å ha adskilte volumknotter for den dype bassen, mellomtone, vokal og instrumenter og høyfrekvente lyder som blandes sammen for å skape et lydspor.

Så hvorfor bruke EQ? Det er et godt spørsmål, spesielt når du tenker på at de fleste lydspor allerede har blitt utjevnet mange ganger før de når ørene dine – i løpet av miksing og mastering som en del av innspillingen, men også når de konverteres til forskjellige lydfilformater.

Det hjelper å tenke på at lyd er subjektivt. Du foretrekker kanskje ganske enkelt at musikken din har mer bass, eller med klarere mellomtoner og diskant. Men det er også noen andre grunner til å tilpasse musikken du lytter på.

En vanlig grunn er å kunne håndtere forskjellige omgivelser for lytting. Akustikken i et rom – rommet, møbler, refleksjoner fra veggene rundt deg, til og med materialene i veggene – kan påvirke hvordan du hører de forskjellige lydfrekvensene. (Dette er grunnen til at Sonos lar deg justere høyttalerne dine til rommet med Trueplay.) Hvis musikken din har en tendens til å høres ullen eller hard ut i visse lytteomgivelser, kan EQ hjelpe deg med å håndtere dette. En annen grunn til å justere EQ er for å optimalisere for forskjellige aktiviteter eller medietyper. Lytter du til musikk mens du trener? Da vil du kanskje øke bassen for en mer energisk opplevelse. Er det vanskelig å høre dialogen i en film til tross for at lyden er ganske høy? Prøv å øke mellomfrekvensene rundt 1–3 kHz, som kan gjøre at stemmer høres bedre. Konklusjonen er at forskjellige situasjoner kan dra nytte av forskjellige EQ-innstillinger.

Hvordan justerer jeg EQ?

Du trenger virkelig ikke være en lydekspert for å justere EQ. De fleste apper og strømmetjenester av i dag har en EQ i menyen for avspillingsinnstillinger under seksjoner som «avspilling», «innholdsinnstillinger» eller «lydinnstillinger».

Disse EQ-ene har vanligvis enkle glidebrytere eller knapper som du kan eksperimentere med for å justere karakteren på lyden. Mange apper har enkle forhåndsinnstillinger med navn som «bassforsterking» eller «diskantdemping» – bare slå disse på og se om du liker resultatet.

Populære strømmetjenester som Spotify og Apple Music har gjerne sjangerspesifikke forhåndsinnstillinger i tillegg, slik at du kan leke deg med innstillinger som «jazz», «rock» eller «klassisk» som er skreddersydd for musikken du lytter mest til. Men husk at navnet på disse forhåndsinnstillingene ikke bestandig er fullstendig dekkende, og du finner kanskje til slutt at du foretrekker å bruke «klassisk» innstilling for rap eller heavy metal.

Vi foreslår at du prøver ut innstillinger på et spor som du kjenner godt fra før, siden du da har et bedre grunnlag for hvordan sangen skal høre ut i dine ører.

Justering av EQ på Sonos-anlegget ditt

Det er selvsagt et problem med å justere EQ for én app eller strømmetjeneste: innstillingene du lagrer er begrenset til den appen eller tjenesten. Derfor er det bedre å justere EQ på anleggsnivå, slik at musikken din høres bedre ut på alle plattformene du bruker.

I et Sonos-lydanlegg kan du justere EQ i fire dimensjoner: bass, diskant, balanse og loudness. Her er en oversikt over hva hver innstilling gjør:

• Bass: Justerer lyder med lavere frekvens, slik som bassen eller en basstromme
• Diskant: Justerer lyder med høyere frekvens, slik som gitar eller vokal
• Balanse: Justerer volumet på venstre eller høyre lydkanal. Dette
  alternativet vil bare være tilgjengelig for rom som kan gi stereolyd
• Loudness: Øker visse frekvenser, som bass, når lydstyrken er lav.
  Dette er utformet for å kompensere for normale endringer i
  ørets følsomhet når du lytter til noe med lavt volum.

Bare dra glidebryterne for å justere, og innstillingene dine blir lagret for alle høyttalere, lydplanker, hodetelefoner og andre komponenter i Sonos-anlegget ditt. Du kan også opprette egendefinerte EQ-innstillinger for enkeltrom i et multiromslydanlegg, slik at du har muligheten til å skreddersy lyden til forskjellige lytteomgivelser.

Hvordan EQ påvirker forskjellige frekvensområder

Selv om mange apper gjør det enkelt å justere EQ med minimal teknisk kunnskap, kan det hjelpe å forstå hva utjevning faktisk gjør for å endre karakteren på lyden.

Som vi sa ovenfor, fungerer EQ i hovedsak ved å heve eller senke lydstyrken på spesifikke frekvensområder i musikken. Men hva slags lyd er det disse spesifikke områdene leverer?

Generelt sett kan vi bryte frekvensområder opp i tre bånd: lavt, mellomtoner, og høyt. Disse frekvensområdene angis i hertz (Hz), eller antallet lydbølgesvingninger som skjer på ett sekund. Hvis det høres for teknisk ut, husk at et lavere antall gir dypere lyd og høyere antall gir mer høyfrekvent lyd:

• Lave frekvenser (20 Hz til 200 Hz) er de rumlende basslydene du hører i subwooferhøyttalere. Disse kan gi en dose «trøkk» i en sang, men for mye bass kan føre til at instrumenter høres ulne eller lite definerte ut.
• Mellomfrekvenser (200 Hz til 4 kHz) er der du vanligvis finner vokalen og soloinstrumentene. Hvis mellomtonene overdøves, kan vokalen og gitarsoloer bli litt borte i miksen og du kan få en generell følelse av at det hele er litt flatt.
• Høye frekvenser (4 kHz til 20 kHz), også kalt diskant, kan høres skarpe eller metalliske ut når de dominerer i en miks. Men det er ingenting som en klar skarptromme eller hi-hat for å skape liv i en sang, så diskanten har absolutt sin plass i miksen.

Noen utjevningsapper lar deg bare justere frekvensnivåene langs disse generelle rammene, selv om andre kan la deg finjustere smalere frekvensbånd for å skape en mer finjustert lyd. Parametriske EQ-er lar deg for eksempel justere bittesmå aspekter av hele lydspekteret, i stedet for å bryte spekteret ned i områder som kan justeres hver for seg.

Uansett hva slags EQ du bruker, er det fint å vite hvordan å fremheve eller dempe forskjellige frekvenser kan påvirke musikkens totale lydprofil.

Hva slags EQ er best for musikk?

Nå har du sikkert skjønt at det ikke finnes noen magisk EQ-innstilling som er best for alle typer musikk. Den beste EQ-innstillingen for deg avhenger av dine personlige preferanser så vel som hva slags musikk du lytter mest til.

Vi anbefaler at du leker deg med forskjellige nivåer for å se hva som fungerer for deg. Og husk, det er ikke bestandig intuitivt. Du kan tro at et EDM-spor krever kraftigere bass, men det sporet er kanskje allerede mikset for å fremheve bassen (slik at enda mer forsterkning ikke er en særlig god ide).

Her er noen flere retningslinjer for å holde deg på rett spor:

• Hip-hop og rap kan ha nytte av litt sterkere bass rundt 60–100 Hz for basstrommene. Men prøv også med en økning i mellomtonene (rundt 2–3 kHz) for å holde den drivende vokalen klar og fremhevet.
• Rock- og metall-spor har en tendens til å føles kraftigere med en økning rundt 100–250 Hz, som fremhever den lave snerringen fra gitar og bass. Et ekstra løft rundt 2–4 kHz kan gi en ekstra egg på alt stålet.

Klassisk musikk har en tendens til å kreve mildere justeringer av EQ, eller ingen i det hele tatt. Justeringer her bør være mer fokusert på å forme lyden til rommet, kanskje med et lite løft rundt 10 kHz for å øke romfølelsen.

Finn den perfekte lyden med Sonos

Utjevning kan jevne over de skarpe kantene i musikken din og til og med fremheve de delene du liker best. Dessverre finnes det ingen EQ-innstillinger som kan kompensere for dårlig kvalitet på hodetelefoner eller høyttalere. I stedet for å bli frustrert over å fikle med nivåer i et middelmådig anlegg, er det verdt å oppgradere til lydkomponenter som yter musikken din rettferdighet.

Hos Sonos har vi konstruert førsteklasses hodetelefoner, høyttalere og lydplanker som redefinerer hva som er mulig med lyd. Enten du tar musikken med deg med Sonos Ace eller setter deg til rette i en omsluttende hjemmekinoopplevelse skapt av Arc Ultra, har du aldri måttet inngå et kompromiss med å finne den perfekte lyden.

Hvis du er interessert i å ta lydopplevelsen din til et høyere nivå, ta kontakt med en Sonos-ekspert på telefon eller chat.