Hi-Fi-lydkvalitet – eller bare Hi-Fi – er lyd som gjengis fra den opprinnelige innspillingen med så stor grad av nøyaktighet som mulig. Med mindre du arrangerer en liveforestilling eller en konsert i stua, skal et Hi-Fi-lydanlegg gi deg den beste lydkvaliteten du kan oppleve hjemme.

Bruken av begrepet «Hi-Fi» er subjektivt. Det avhenger like mye av personlig smak som av tekniske faktorer. Noen kan anse kvaliteten på en standard CD som Hi-Fi, siden den ligger i nærheten av den klareste lyden det menneskelige øret kan oppfatte. Andre higer etter enda renere avspillingsnivåer og er ikke villige til å gi slipp på den subtile fornøyelsen av å plukke ut en enkeltstemme fra et kor eller høre at en finger legger seg mykt på en gitarstreng.

I denne veiledningen vil vi definere Hi-Fi-lyd grundigere og fokusere på alt fra lydbølger til komponentene som vanligvis er involvert i et typisk hjemmeoppsett. Og like viktig, vi vil hjelpe deg med å definere hva Hi-Fi betyr for deg. For hva er poenget med Hi-Fi-lyd hvis ikke ørene dine har glede av det?

Hva er Hi-Fi-lyd?

Hi-Fi-lyd er lyd som gjengir lyden av en originalinnspilling med minimale forvrengingsnivåer og et fullstendig, nøyaktig område av hørbare frekvenser. Hvis det menneskelige øret ikke er i stand til å høre forskjell mellom en personlig opptreden og en lydgjengivelse av den opptredenen, vil det siste vanligvis være kvalifisert til å kalles Hi-Fi-lyd.

Du kan anta at utviklingen av lydteknologi i det siste århundret har vært en lang og uavbrutt marsj mot Hi-Fi-perfeksjon. Men da ville du tatt feil.

En kort Hi-Fi-historikk

Begrepet «Hi-Fi» ble innført i 1950-årene for å beskrive nyere lydanlegg i hjemmet som ofte involverte flere komponenter. Slike anlegg oppnådde nivåer av lydmessig nøyaktighet som lå langt over fonografene og frekvensene i mellombølgeradio fra tidligere tider.

Utviklingen av stereofonisk utstyr, som gir en større følelse av bredde og romfølelse i opptakene, markerte et spesielt viktig gjennombrudd i Hi-Fi-lyd. En annen milepæl kom i 1980-årene med eksplosjonen av CD-er, et nytt digitalt format som reduserte støy uten noe særlig kompromiss når det gjaldt kvalitet.

Men lydkvaliteten ble faktisk verre på 2000-tallet da strømmingen kom, som komprimerer lydfiler slik at de tar opp mindre lagringsplass. Denne komprimeringen fører ofte til dårligere kvalitet. Nyere strømmeformater har gitt bedre resultater, men før vi går for langt i å snakke om spesifikasjoner, la oss aller først etablere hva vi faktisk hører når vi lytter på Hi-Fi-lyd.

Fem viktige elementer i Hi-Fi-lyd

Hvis du sier at Hi-Fi-lyd er lyd som «høres bra ut», så ville du, teknisk sett, ha rett. Men hvilke deler av en innspilling bidrar til at den høres bra ut?

Det er mange kriker og kroker vi kunne gått inn i, men her har du fem viktige faktorer å følge med på når du vurderer kvaliteten av en digital lydinnspilling:

1. Minimalt med støy og forvrenging.
   
   Jo større antall bits i en digital lydinnspilling, desto større dynamisk område. Dette betyr mindre «hvit støy» i stille partier, og mindre forvrenging av lyden i kraftige partier.
   
2. Bredde og romfølelse.
   
   Lyd er en vibrasjon som sprer seg i rommet. Illusjonen av dette rommet kan skapes av stereoutstyr som gjør at lyden fra et sett med høyttalere høres mer omsluttende ut, og mindre som om den kommer fra én enkelt retning.
   
3. Instrumentseparasjon.
   
   Rommet mellom lyder i en innspilling er også viktig. Hi-Fi-lyd skal ha god separasjon mellom instrumenter og vokalister, slik at du klart kan høre de unike egenskapene (inkludert den fysiske plasseringen) til hver av dem.
   
4. Tonebalanse.
   
   Balansen mellom bass, diskant og mellomtoner i en miks er vesentlig. For mye bass kan gjøre at et lydspor høres grøtete og utydelig ut, for mye diskant kan gjøre at det høres metallisk og skingrende. De fleste audiofile foretrekker en mer nøytral eller naturlig tonalitet, med en delikat balansert toneforsterking.
   
5. Personlig smak.
   
   Hvordan høres det ut for deg? Dette er antakelig viktigere enn noe annet, og kan lede deg til en definisjon av Hi-Fi som skiller seg fra resten.

Nå som vi har gått gjennom de grunnleggende elementene i Hi-Fi-lyd, la oss diskutere hvordan to viktige måltall – samplingsfrekvens og bitdybde – kan hjelpe deg med å oppnå høyere kvalitet på digitale lydformater.

Slik forstår du samplingsfrekvens og bitdybde

Nå til dags lytter de fleste på lyd i digitale formater, slik som strømmetjenester. Disse formatene kan brukes i et Hi-Fi-lydanlegg ved hjelp av en digital-til-analog-konverter, eller DAC.

Utenom konverteringen av digital lyd til en analog bølgeform, er en DACs jobb i hovedsak å finjustere tonaliteten og den totale lydkvaliteten i den digitale lydkildeinnspillingen.

Den gjør dette ved å ta små øyeblikksbilder, eller samplinger, av den opprinnelige lydbølgen og sy disse øyeblikksbildene sammen til en analog bølgeform. Dette følger det samme prinsippet som i et filmkamera, som tar små stillbilder av et bevegelig motiv og syr dem sammen for å skape en film.

Samplingsfrekvensen forteller deg hvor mange øyeblikksbilder som blir tatt av den opprinnelige lydbølgen. Jo høyere samplingsfrekvens, desto nærmere ligger reproduksjonen til originalen. En CD har en samplingsfrekvens på 44,1 kHz, som er standard for innspilt musikk. Det betyr at det tas 44 100 samplinger per sekund.

Hvis samplingsfrekvensen representerer hvor mange øyeblikksbilder som tas av en lydbølge, så beskriver bitdybde hvor mye hvert av disse øyeblikksbildene kan fange opp. Større bitdybde betyr et større dynamisk område, med andre ord, en større forskjell mellom den kraftigste lyden du kan spille av uten forvrenging og den stilleste lyden du kan registrere uten å miste oppløsning.

CD-er har en bitdybde på 16 bits per sampling, slik at de kan skille mellom mer enn 65 500 samplingsverdier. Dette tallet er ikke tilfeldig. Standard samplingsfrekvens for CD-er ble valgt fordi man antok at 16 bits dekker det fulle området fra stille til kraftige lyder som mennesker kan høre. En studie fra 2016 av Joshua Reiss ved Queen Mary University i London utfordret denne oppfatningen, og foreslo at noen mennesker kan høre forskjell mellom CD-er og høyoppløselige lydspor som kan oppnå opptil 24 eller 32 bits per sampling.

Hi-Fi-lyd kombinerer en høy samplingsfrekvens med en stor bitdybde, som fører til en «tapsfri» og nøyaktig reproduksjon av den opprinnelige innspillingen. Om du faktisk kan høre forskjellen kan hjelpe deg med å avgjøre hvilken lydkvalitet som oppfyller dine personlige krav.

Slik får du Hi-Fi-lyd inn i hjemmet

Hvis du er interessert i å bygge ditt eget Hi-Fi-anlegg, er det noen forskjellige måter du kan gjøre det på, avhengig av budsjett og hvor sterkt du ønsker tilpasning.

Mange audiofile foretrekker å bygge modulære anlegg som kombinerer et antall forskjellige deler (CD-spiller eller platespiller, forforsterker, DAC, forsterker, høyttalere, subwoofer, osv.) fra forskjellige produsenter. Alternativt kan du velge et integrert system som kombinerer flere av disse komponentene til en enkelt enhet.

Lydkilde

Først trenger du en CD-spiller, platespiller eller en strømmeplattform som leverer lyden. Vær klar over at visse strømmeplattformer (som Spotify) ikke har et alternativ for Hi-Fi-lyd, selv om andre (som Apple Music og Tidal) gir deg tapsfri og høyoppløselig lyd med visse abonnementsnivåer.

DAC

Som nevnt ovenfor konverterer en DAC digital lyd til analog lyd. Mange Hi-Fi-produkter, slik som Sonos Port, har en innebygd digital-til-analog-konverter (DAC). Denne DAC-en sørger for at all lyden som strømmes, konverteres og gjengis for å være så klar som mulig.

Forsterker

En forsterker forbedrer og øker lydsignalet som kommer ut av DAC-en. Den forsterker signalet nok til at det kan drive høyttalere uten at kvaliteten forvrenges.

Høyttalere

Høyttalere er det lyden kommer ut av. De fleste Hi-Fi-anlegg har minst to høyttalere og er ment å lyttes til i stereo.

Noen enkelthøyttalere kan gi deg en stereoopplevelse ved å plassere flere høyttalere i det samme kabinettet. Sonos Five rommer for eksempel tre kraftige woofere (lav- og mellomfrekvenser) og tre diskanthøyttalere (høye frekvenser). Og du kan sette to Sonos Five-høyttalere i par for en enda mer ekspansiv opplevelse.

Romakustikk

Den unike akustikken i rommet har også betydning. Det er forbløffende hva du kan oppnå bare ved å legge til et par lydabsorberende gardiner eller bokhyller. Og hvis du bruker et Sonos-anlegg, analyserer Trueplay™-justeringsteknologien hver eneste kontur i rommet og optimaliserer høyttalerens EQ.

Du kan alltid legge til mer i et Hi-Fi-anlegg (og mange mennesker bruker hele livet på å gjøre akkurat det). Men disse nødvendige komponentene burde være nok for å komme i gang.

Fordelene med Hi-Fi-lyd

Bedre lydkvalitet.

Noen vet ikke hva de går glipp av før de har hørt et Hi-Fi-anlegg i aksjon. Hvis du er vant til å lytte gjennom en bitte liten laptop-høyttaler eller til og med høykvalitets Bluetooth-hodetelefoner, kan du bli forbløffet av hvor mye dybde og detaljer det er i lyden du hører fra et virkelig Hi-Fi-anlegg.

Det gjenskaper artistens hensikt.

Filmer er laget for store skjermer og kraftige høyttalere. Og ingen musiker eller komponist ser for seg at mesterstykket deres skal spilles gjennom en skingrende kassettspiller. Hi-Fi-lyd lar deg høre disse verkene på den måten de var ment å høres.

En dypere lytteopplevelse.

Hi-Fi-lyd kan forbedre den følelsesmessige opplevelsen av å høre et musikkstykke; i noen tilfeller er det til og med som å høre det for første gang.

Ulempene med Hi-Fi-lyd

Du trenger spesielt utstyr.

Ikke alle gamle hodetelefoner, høyttalere eller strømmetjenester er i stand til å produsere en Hi-Fi-lydopplevelse. Du må investere i litt utstyr. Og å knipe inn på bare én komponent – høyttalere, en forsterker, osv. – kan ødelegge effekten av de delene du investerer i. Når det er sagt, så blir Hi-Fi mer og mer tilgjengelig, og Sonos tilbyr til og med ferdige pakker i forskjellige prisklasser for at du kan komme i gang.

Ikke generelt tilgjengelig på strømmetjenester.

Den mest populære strømmetjenesten, Spotify, tilbyr fremdeles ikke høyoppløselig lyd. Andre gjør det, men bibliotekene med høyoppløselig lyd kan være begrenset. Denne situasjonen er i bedring, men det forklarer hvorfor så mange audiofile ikke har kastet sine vinylplater og CD-er.

Større filstørrelser.

Vi kommer til dette i neste avsnitt, men siden de fleste Hi-Fi-lydformatene ikke er komprimerte, har de en tendens til å ta mye plass på en harddisk. Hvis du virkelig ønsker å strømme Hi-Fi-lyd, må du kanskje tenke på å oppgradere diskplassen.

Hi-Fi-filtyper

Ikke alle filformater er i stand til å gjengi Hi-Fi-lyd. MP3-filer kan for eksempel bare oppnå fra 96 til 320 kilobits per sekund (kbps) – som er mye lavere enn standard CD-er. Her er en del formater som kan gjøre jobben:

WAV (Waveform Audio-filformat):

WAV er et ukomprimert format som bruker det samme kodingsformatet som CD-er. Siden det ikke er komprimert, kan filstørrelsene være ganske store.

AIFF (Audio Interchange File Format):

WAV ble opprinnelig utviklet av Microsoft, og Apple svarte med det ukomprimerte AIFF-formatet. Det finnes også komprimerte, tapsbaserte varianter av AIFF som tar mindre plass, på bekostning av kvalitet.

FLAC (Free Lossless Audio Compression):

FLAC er et annet tapsfritt format som er svært kompatibelt med forskjellige systemer. Noen audiofile anser det som litt av en gullstandard fordi det kombinerer tapsfri komprimering med mindre filstørrelser enn konkurrerende formater.

ALAC (Apple Lossless Audio Codec):

ALAC er et annet proprietært format fra Apple og har en tilsvarende lydkvalitet som FLAC, men kan være mindre kompatibelt med økosystemer utenfor Apple.

MQA (Master Quality Authenticated):

Dette proprietære formatet brukes hovedsakelig for Tidal-spor. Selv om det teknisk sett har tap, kan det oppnå lydkvalitet som ikke er til å skille fra andre Hi-Fi-filtyper, med betydelig mindre filstørrelser.

Er Hi-Fi verdt pengene?

Om Hi-Fi er verdt pengene for deg, avhenger av hva du svarer på noen få spørsmål.

Kan du faktisk høre forskjell på et ukomprimert filformat og en MP3? Ikke alle kan det, og det er ikke noe å skamme seg over. Mange voksne har et lite hørseltap som hindrer dem i å høre komprimering.

Bryr du deg? En del av oss som kan høre forskjellen mellom komprimerte og ukomprimerte filer, bryr seg ikke så mye om forskjellen. Andre kan knapt høre på MP3-filer etter at de har opplevd virkelig tapsfri kvalitet, og gjør narr av opplevelsen som noe tilsvarende å lytte med vatt i ørene.

Har du råd til å oppgradere? Hi-Fi-lyd er ikke gratis, og du kan så visst bruke tusenvis eller titusenvis av kroner på forskjellige komponenter uten å oppnå en lyd som du synes er god nok i dine ører. Men det finnes rimeligere måter å oppnå helt respektabel Hi-Fi-lyd på, og det behøver ikke være ruinerende.

Sonos er en god løsning for en Hi-Fi-levemåte. Vårt populære Hi-Fi-sett har to Sonos Five-høyttalere som gir en førsteklasses lydopplevelse for flere rom, med detaljert separasjon mellom venstre og høyre kanal. Det kan være alt du noensinne vil trenge.