Selv om noen lyttere foretrekker å fylle hyllene med vinyl og stabler med CD-er, finnes de fleste musikkbibliotekene nå i digitale formater som er mer praktiske å oppbevare og lettere å ta med seg ut på farten. Men det er ikke spesielt hjelpsomt å bare beskrive et lydfilformat som «digitalt», siden det kan bety forskjellige ting – og gi forskjellig lydkvalitet. Lydfiler finnes faktisk i mange formater, og ikke alle disse formatene er likeverdige.

Lydfilformater: En kort oversikt

En av de største forskjellene mellom lydfilformater knytter seg til prosessen som kalles komprimering. Som navnet antyder, handler komprimering om å gjøre filene mindre. Dette kan være nyttig for å spare lagringsplass på en harddisk, men det kan også ha konsekvenser for kvaliteten på det opprinnelige lydopptaket.

Komprimeringsprosessen reduserer hovedsakelig mengden data som finnes i en lydbølge, og dette informasjonstapet kan føre til en kvalitetsreduksjon som er merkbar for lytteren. Noen av de lydfilformatene som gjennomgår denne komprimeringen med tap inkluderer MP3, AAC og Ogg/Vorbis.

Men komprimeringsprosessen reduserer ikke nødvendigvis lydkvaliteten. En del nyere komprimeringsteknologier klarer å krympe filstørrelsen og samtidig beholde all lydinformasjonen fra det opprinnelige opptaket. Lydfiler som gjennomgår denne typen komprimering, kalles tapsfrie (lossless) lydfiler.

Til sist finnes det lydfiler som ikke komprimeres. Disse ukomprimerte lydfilene er generelt mye større, men de unngår lydkvalitetsproblemene som skjemmer en del komprimerte formater.

For å oppsummere – digitale lydfiler kan være med tap, tapsfrie eller ukomprimerte. La oss gå dypere inn på hver type og utforske noen vanlige eksempler.

Lydfiler med tap (lossy)

Lydfiler med tap komprimeres på en slik måte at gjengivelsen mister noe av lydkvaliteten i det opprinnelige opptaket. Du kan synes det er rart at noen foretrekker en lydfil med tap fremfor en som inneholder alle nyansene og kompleksiteten i en ukomprimert fil. Men komprimerte filer tar vanligvis opp mye mindre båndbredde og lagringsplass, noe som gjør dem til et godt kompromiss for musikkstrømmetjenester.

Og før du tenker at «med tap» eller «komprimert» automatisk betyr «dårlig kvalitet», tenk på om ørene dine i det hele tatt vil oppfatte forskjellen. Mange synes det er vanskelig å oppdage noen forskjell mellom CD-kvalitet (16 bits/44,1 kHz) og standarder med høyere bithastigheter, som noen tapsfrie filformater teknisk sett oppnår. Hvis det ikke gjør noen forskjell i dine ører, gir det mening å velge en mindre filstørrelse når det er mulig.

Med det i tankene, la oss se på fire lydfiltyper med tap som du kan treffe på.

MP3

Lydfilformatet MP3 ble voldsomt populært i de tidlige 2000-årene. På den tiden var dette en av de mest effektive måtene å ta et lydspor fra en CD og lagre det på en digital harddisk eller på en «brent» CD. MP3-filene er mye mindre enn de du finner på et ukomprimert CD-lydspor.

MP3-filene var revolusjonerende på den tiden og førte til et stort sprang fremover innen bærbar musikk, siden de var grunnlaget for de første digitale lydspillerne. Du har kanskje en del MP3-filer lagret på harddisken, men formatet er tapsbasert, og en del mennesker kan høre forskjellen mellom en MP3 og et spor med CD-kvalitet.

AAC

AAC står for Advanced Audio Coding, og er en annen tapsbasert innkodingsstandard som brukes for å komprimere lydspor. Kvaliteten i AAC kommer ikke opp mot den i høyoppløselig lyd, men den er et trinn opp fra MP3 og gir bedre kvalitet ved sammenlignbar filstørrelse.

Selv om det kanskje ikke er like vanlig som MP3, finnes AAC-formatet overalt og du har sannsynligvis truffet på det selv. Det var det foretrukne formatet i iTunes-musikkbutikken og er fortsatt tilgjengelig på AAC-kompatible enheter.

OGG

OGG er en allsidig multimedia-komprimeringsteknologi med åpen kildekode. Du har kanskje hørt om Ogg/Vorbis, som er et OGG-format som vanligvis brukes til lydkomprimering. Spotify bruker ofte dette formatet til sine strømminger.

OGG-lydfiler holder ganske god lydkvalitet, selv om den er med tap. Størrelsen og kvaliteten er begge fordeler sammenlignet med andre tapsbaserte komprimeringsformater, og OGG-lydfiler brukes ofte for strømming av lyd over internett.

WMA (med tap)

WMA står for Windows Media Audio – noe som peker mot at dette er et proprietært format utviklet av Microsoft. Selv om det oppnår litt bedre kvalitet enn MP3, har WMA-formatet kvalitetstap og er ikke særlig kompatibelt med enheter utenom Microsoft, og har derfor begrenset nytteverdi.

Tapsfrie lydfiltyper

Filtyper for tapsfri lyd er de som komprimeres på en slik måte at kvaliteten på det opprinnelige opptaket i hovedsak forblir intakt. Med andre ord, ingen merkbare sider av lyden går tapt i komprimeringsprosessen.

Husk bare at «tapsfri» ikke er det samme som ukomprimert. Et tapsfritt spor blir fremdeles komprimert, selv om det bruker en dataalgoritme for å bevare kvaliteten i det opprinnelige opptaket fullt ut. Tapsfri kvalitet ligger vanligvis på rundt 16 bits/44,1 kHz eller høyere, hvilket betyr at lyden er minst like god som fra en CD.

Nedenfor finner du noen av de vanligste tapsfrie filtypene.

FLAC

FLAC står for Free Lossless Audio Codec. En «codec» er i hovedsak en prosess som komprimerer og dekomprimerer digitale filer, så dette navnet sier egentlig alt: Denne ble utviklet som en gratis metode for å oppnå tapsfri komprimering.

Mange lydfrelste anser FLAC som en gullstandard for digitale lydformater, siden det oppnår en mye mindre størrelse enn en rå, ukomprimert lydfil uten å ofre noen merkbar lydkvalitet.

ALAC

ALAC står for Apple Lossless Audio Codec. Det ble utviklet av Apple som en tapsfri etterfølger til AAC. Selskapet tilbyr nå hele Apple Music-katalogen i ALAC-oppløsninger, som spenner fra CD-kvalitet til høyere.

WMA (tapsfri)

Det finnes faktisk et tapsfritt alternativ til det tapsbaserte Windows Media Audio-formatet som ble nevnt ovenfor. Det er ikke så vanlig som FLAC og Apples ALAC, og det skiller seg ikke ut når det gjelder komprimeringseffektivitet eller lydkvalitet. Når det er sagt, gir dette WMA-formatet en tapsfri lydopplevelse for (hovedsakelig) Microsoft-brukere.

Ukomprimerte lydfiltyper

Som navnet antyder, gjennomgår ukomprimerte lydfiler ingen form for komprimering. Dette betyr at ingen data går tapt i komprimeringsprosessen, og alle sider av det opprinnelige opptaket bevares.

Mange lydfrelste anser ukomprimerte filtyper som den hellige gral innen digitallyd, men disse filtypene har en del av sine egne ulemper. For det første har de en tendens til å være ganske store. Hvis du lagrer mange ukomprimerte filer lokalt, vil du sannsynligvis trenge ekstra harddiskplass. Denne brysomme størrelsen betyr også at det kan være vanskelig å finne helt ukomprimerte filer på mange strømmetjenester.

La oss kikke på de tre vanligste ukomprimerte lydformatene.

WAV

WAV (Waveform Audio File Format) er et høyoppløselig lydformat som brukes for å kode CD-lyddata. Selv om WAV-filer teknisk sett kan lagre komprimert data, blir de vanligvis brukt for ukomprimert lyd.

WAV-filer er kjent for sin utmerkede lydkvalitet, men er også beryktet for sin svært store filstørrelse.

AIFF

AIFF, eller Audio Interchange File Format, ligner på mange måter på WAV. (Det ble faktisk utviklet på omtrent samme tid som Microsoft og IBM utviklet WAV-formatet.)

AIFF-lydfilene er sammenlignbare med WAV-filene, og begge er generelt kompatible med Microsoft- og Apple-systemer. Men AIFF-filer er sjeldne og plages med store filstørrelser, så du vil sannsynligvis ikke se dem ofte.

DSD

DSD-formatet (Direct Stream Digital) er et annet som er populært blant de lydfrelste. Det tar sikte på å fange opp den opprinnelige analoge bølgeformen på en måte som gjenskaper det du kan høre fra en høykvalitets platespiller. Selv om det er populært blant en liten gruppe lyttere, har ikke DSD slått an blant folk flest, og ukomprimerte DSD-filer er ganske enkelt for store til at det gir mening for internettavhengige strømmeapplikasjoner.

Hvilket lydfilformat bør jeg bruke?

Til syvende og sist er lydfiltypen du bruker ikke bedre enn det utstyret du spiller den på. Hvis du ikke planlegger å investere i et Hi-Fi-anlegg med kvalitetskomponenter, har det kanskje ingen betydning om du bruker MP3, AAC eller tapsfritt lydfilformat.

De gode nyhetene er at Hi-Fi-lyd ikke er like uoppnåelig som du kanskje tror. Med en førsteklasses høyttaler som Sonos Five eller mulighetene til romtilpasset lyd i en lydplanke som Sonos Arc, er det mer sannsynlig at du hører forskjellene mellom lydkvalitet med tap (lossy) og tapsfri (lossless).

Etter det er filformatet du velger for det meste avhengig av hvordan du lytter til musikk. Hvis du hovedsakelig strømmer musikk, men vil ha så høy kvalitet som mulig, se etter tjenester som bruker FLAC- og ALAC-koding. Hvis lagringsplass ikke er et problem og du for det meste spiller av filer fra CD-biblioteket ditt, kan WAV gi mer mening.

Det hjelper selvsagt å være ærlig mot deg selv om hvor mye kvalitet egentlig betyr. Noen personer har ikke noe problem med tapsbaserte formater, og noen ganger veier fordelene med mindre filstørrelser opp for eventuelle forskjeller i lydkvalitet.

Opplev flere lydformater med Sonos

På dette tidspunktet lurer du kanskje på hvilke lydformater Sonos støtter. De filformatene vi støtter inkluderer mange av formatene som er nevnt i denne veiledningen. Disse inkluderer høykvalitets tapsfri og ukomprimert lyd kodet med FLAC og ALAC, med en maksimal bitdybde som spenner fra CD-kvalitet til høyere.

Husk at Sonos-hjemmekinoprodukter kan støtte andre lydformater enn de trådløs høyttalerne våre.