greyLighter

Hjem

redDarkest

Black Friday-arrangement

Kampanjetilbud

Butikk

Lydplanker

Les mer

Sammenlign høyttalere

Sammenlign lydplanker

Sammenlign subwoofere

Sammenlign bærbare høyttalere

Slik fungerer Sonos

Radio

Brukerstøtte

Profesjonell

Monterte løsninger

Utviklerportal

Trades

Fungerer med Sonos

My Account

Profil

Bestillinger

System

Oppgrader

Tilbud

Abonnementer

Beta

Brukerfellesskap

Avlogging

Min konto

Cart

Vi kunne ikke bekrefte postadressene du oppga. Kontroller at postadressen din er riktig slik at leveringen blir korrekt.

En e-post er sendt til e-postadressen din. Bruk koblingen i e-posten til å bekrefte e-postadressen din!

Title

Learn more about product protection by Extend

Sonos-bloggen

Start new order?

Name

When you check out, you can ship products to different locations or send them all to one place. Add temporary location names to keep products organized in your cart.

Bekreft at du ønsker å reaktivere Sonos HD-abonnement ditt

Reaktiver abonnementet ditt

Sonos er et ledende amerikansk lydteknologiselskap som er best kjent som pionerer innen trådløse lydanlegg for flere rom. Teknologien gjør det enkelt for lyttere å strømme musikk og annet innhold i hele hjemmet. Selskapet fortsetter å tenke nytt, skape trådløse høyttalere, hjemmekinoanlegg, hodetelefoner, arkitektoniske komponenter og integrerte lydløsninger for hjemmebruk som revolusjonerer måten folk lytter til og kobler seg til lyd.

En forsterker, eller «amp», er en elektronisk enhet som forsterker et lydsignal til et nivå som kan høres gjennom høyttalere eller hodetelefoner. En form for forsterker er nødvendig uansett om du spiller av musikk fra en platespiller, en datamaskin eller en CD-spiller. Men det betyr ikke nødvendigvis at du må investere i en frittstående forsterker, da mange forsterkere i disse dager er innebygget i høyttalerne.

I denne veiledningen vil vi gå gjennom de grunnleggende prinsippene for høyttalerforsterkning, og hjelpe deg med å avgjøre om du trenger en forsterker for ditt oppsett.

For å forklare en forsterkers jobb i forbindelse med et hjemmelydanlegg, kan vi starte med et eksempel på hvordan et lydsignal kan høres ut 

Hvis du spiller av en vinylplate før du kobler til eller slår på høyttalerne dine, vil du merke en svak lyd av musikk som kommer fra selve platespilleren. Denne lyden, noen ganger kalt «needle talk», er faktisk vibrasjonen av platespillerens stift når den går langs sporet på platen. Uten forsterkning kan denne vibrasjonen høres veldig lav og skingrende ut. Før du kan nyte den som musikk, må den konverteres til et elektronisk signal og gjøres høyere. Mye høyere.

 dette elektriske signalet slik at det kan høres fra høyttalerne dine som musikk. Tenk på en forsterker som muskelen i lydanlegget ditt, som tar et svakt signal fra lydenheten og pumper det opp til et nivå som kan drive 

Så forsterkerens hovedjobb er å øke volumet på lyden din. Men en forsterker har også andre oppgaver. Den hjelper med å regulere nivået på kraften som leveres til høyttalerne dine slik at de ikke presses ut over grensene sine og skades. En forsterker kan til og med forme lyden din på forskjellige måter, fra å redusere forvrenging til å justere lydsignalets tone og frekvens i henhold til dine preferanser (en prosess kjent som utjevning eller EQ).

En forsterker fungerer ved å ta et svakt elektrisk signal fra musikkilden din - f.eks. en platespiller eller CD-spiller - og øke 

 dens. Amplitude er en måling av en lydbølgens styrke, hvor lydbølger med høyere amplitude skaper høyere lyder, og lydbølger med lavere amplitude skaper lavere lyder.

Når lydsignalet er forsterket, sender forsterkeren det til høyttalerne. Det forsterkede signalet skaper deretter vibrasjoner i høyttalerkjeglen, som lager lydbølger som ørene dine hører som musikk.

De fleste forsterkere kommer med kontroller som lar deg finjustere lyden og justere forsterkningen (gain), som viser til hvor mye lydsignalet forsterkes før det sendes til høyttalerne. Mer forsterking betyr mer volum, men for mye forsterking kan forvrenge lydkvaliteten og føre til et fenomen kalt «klipping», hvor toppene og bunnene av lydbølgene kuttes av fordi forsterkeren ikke kan håndtere hele bredden av signalet. Dette kan ikke bare høres ubehagelig ut, men det kan også skade høyttalerne dine ved å drive dem over maksimal kapasitet.

Heldigvis har de fleste kvalitetsforsterkere innebygd beskyttelse for å forhindre skade fra overdrevet forsterking. Disse forsterkerne kan begrense kraften som sendes til høyttalerne for å unngå problemer som overoppheting og rift i høyttalermembranen.

Et poeng å merke seg her er at, uansett type, så krever en forsterker elektrisitet for å fungere, så den må enten være koblet til et strømuttak eller drevet av et batteri.

En Amp plassert på en hylle, sett bakfra

Amp plassert ved en platespiller på en hylle

vil du alltid trenge en form for forsterker

 for å lytte til musikk eller se film med ditt 

. Men hvis du leter etter forsterkeren i hjemmelydanlegget ditt og ikke finner den, så kan det være en god grunn til det.

Så selv om en forsterker alltid er en nødvendig komponent, er den ikke alltid en 

 komponent. For eksempel inkluderer de fleste Sonos-høyttalere en innebygget forsterker, slik at de er klar for avspilling med en gang. Disse kalles 

, eller strømdrevne høyttalere, fordi de aktivt genererer sin egen kraft og ikke trenger en ekstern forsterker.

Høyttalere uten innebygde forsterkere kalles vanligvis passive høyttalere. Denne typen høyttalere brukes ofte i 

, hvor høyttalerne installeres diskret i et roms vegger eller tak. Passive høyttalere må få strøm fra en ekstern forsterker, som vår 

 vil i stor grad avhenge av lydanlegget ditt og villighet til å pare høyttalerne dine med en ekstern forsterker. Et 

 med takmonterte eller veggmonterte høyttalere vil sannsynligvis måtte drives av en separat forsterker. Men du kan også oppnå fantastisk realistisk surroundlyd med for eksempel et par Sonos 

-høyttalere, som hver inkluderer seks digitale forsterkere i klasse D for å drive din lydopplevelse.

Hvis du har bestemt deg for å inkludere arkitektoniske høyttalere eller utendørs høyttalere i hjemmelydanlegget ditt, vil du trenge en kvalitetsforsterker som kan levere nok kraft for multiromslytting. Det er her 

 kan hjelpe. Med 125 watt per kanal, har den mer enn nok kraft til å produsere høye volumnivåer med klar lyd uten forvrengning. Uansett om målet ditt er et 

 eller et smarthjem med sømløs kontroll, er Amp den eneste forsterkeren du noen gang vil trenge.

Hva er en forsterker (og trenger du en)?

Høyoppløselig lyd er et vanlig begrep når du sammenligner forskjellige høyttalere eller lydformater. Som du sannsynligvis har gjettet, angir det et høyt nivå av lydkvalitet. Men høyt i forhold til 

 Svaret er ikke bare et spørsmål om lydmessig perspektiv.

La oss begynne med noen sammenligningspunkter. Høyoppløselig lyd høres bedre ut enn lyd i MP3-kvalitet. Det lyder til og med bedre enn standard CD-kvalitetslyd, som en gang i tiden ble ansett for å være tilstrekkelig til å fange opp ethvert aspekt av lyd som kan oppfattes av menneskeøret. Vi vet nå at mange kan oppfatte forskjeller i kvalitet utover hva en CD er i stand til å reprodusere, noe som fører oss til en arbeidsdefinisjon av høyoppløselig lyd.

Kort sagt, hvis et digitalt lydspor lykkes i å 

overgå kvaliteten til et standard CD-spor

, kvalifiserer det som høyoppløselig lyd. «Kvalitet» kan synes som et subjektivt begrep, men vi kan evaluere kvaliteten til et lydspor med to objektive målinger – bitdybde (som uttrykkes i «bits») og samplingsfrekvens (som uttrykkes i kilohertz eller «kHz»).

Høyoppløselig lyd defineres generelt sett som lyd som fanger opp mer av originalsporets raffinerte nyanser og detaljer enn det som er mulig med standard CD-kvalitet. Praktisk sett betyr dette en mer omsluttende lytteopplevelse, med større detaljrikdom og klarhet. Teknisk sett betyr det 

 – høyere enn en standard CDs kvalitet på 16-bit og 44,1 kHz.

Dette høres muligens bare ut som tall for deg. Men det er viktig å forstå bitdybde og samplingsfrekvens hvis du er interessert i å nyte den best mulige lytteopplevelsen.

Bitdybde og samplingsfrekvens: Nøkkelkomponentene for lydkvalitet

Når vi snakker om lydkvalitet, snakker vi egentlig om hvor fullstendig og nøyaktig et lydspor fanger den opprinnelige lyden i et opptak. Jo bedre kvaliteten er, desto mer kjennes det som om du faktisk er i rommet og lytter til fremføringen av sangene.

, ønsker lydteknikere generelt sett å fange opp så stort dynamisk område og frekvensrespons som mulig. 

 er forskjellen mellom den laveste og høyeste lyden et opptak kan generere. 

 måler hvor godt et lydspor kan generere frekvenser, fra den dypeste bassen til den høyeste diskanten.

Hver av disse kvalitetene samsvarer med en bestemt måling: henholdsvis bitdybde og samplingsfrekvens.

 beskriver hvor mange små deler av informasjon (dvs. «bits») ett enkelt øyeblikksbilde av en lydbølge består av. Jo høyere bitdybden er, desto mer dynamisk område har lyden – med andre ord jo mer kan du høre de høyeste og laveste lydene.

 beskriver hvor mange øyeblikksbilder (dvs. «samples») som tas av den opprinnelige lydbølgen. Jo høyere samplingsfrekvens, desto mer fanger sporet opp detaljene i originalopptaket. Høyere samplingsfrekvens fanger også opp og reproduserer høyere lydfrekvenser.

Som angitt ovenfor har filer med høyoppløselig lyd generelt sett en 24-bits bitdybde og en samplingsfrekvens på 48 kHz eller høyere. Begge målingene er betydelig høyere enn standard CD-kvalitet, som har 16-bits bitdybde og en samplingsfrekvens på 44,1 kHz.

Den nedenstående grafikken visualiserer hvordan et 24-bits opptak faktisk fanger opp et bredere dynamisk område av lyder. Du kan sammenligne det med å bruke et større nett når du fisker for å fange mer fisk. Vi kommer dit om et øyeblikk.

En grafikk som viser hvordan 16-bit fanger hele området av lydstyrke, mens 24-bit fanger mer enn hele rekkevidden.

Hvilke lydfiltyper støtter høyoppløselig lyd?

Hvis høyoppløselig lyd er så bra, hvorfor har vi ikke lyttet til det alltid? 

Svaret handler om teknologi. Mer spesifikt handler det om hva slags forskjellige lydfiltyper som kan støttes – og hvor store de må være for å få plass til alle lyddataene.

En av de største forskjellene mellom lydfiltyper knytter seg til prosessen som kalles komprimering. Denne prosessen tar den opprinnelige lydbølgeformen til et opptak og krymper den ned til en mindre størrelse som er enklere å overføre og lagre.

Komprimering kan deles inn i to generelle typer:

 mister noe data fra det opprinnelige lydopptaket, noe som kan føre til et hørbart tap av lydkvalitet.

 opprettholder all lydinformasjonen fra det opprinnelige opptaket, samtidig som filstørrelsen likevel krympes. Dette er den typen komprimering som er forbundet med høyoppløselig lyd.

Noen lydfiltyper er ukomprimerte, og de beholder også hvert aspekt av det opprinnelige opptaket. Ulempen er at disse filstørrelsene kan bli enorme! Så historisk sett har det vært en reell avveining mellom lydkvalitet og lagringsstørrelse/bekvemmelighet. Dette begynner å endre seg med evolusjonen av nye filformater som støtter tapsfri komprimering.

For å bedre visualisere dette, la oss spore veien for hvordan en sang spilt inn i høyoppløselig lyd (24-bit, 48 kHz) finner veien til lytteren i form av en lydfil:

En illustrasjon som viser evolusjonen til en sang, fra studioet til mastering (24-bit og 16-bit) og komprimering (tapsbasert og tapsfri), gjennom strømming.

Som du kan se, blir originalopptaket generelt sett delt inn i to versjoner for distribusjon: et ukomprimert rått lydformat, og et standard CD-format. Data fra det ukomprimerte formatet kan deretter brukes til å opprette tapsfrie filformater som FLAC og ALAC, samt tapsfrie formater som MP3 og AAC.

Noe annet du kan ha oppdaget fra det ovenstående diagrammet er at både høyoppløselig lyd og CD-kvalitet kalles «tapsfri». Lyd kodet i CD-format anses faktisk for å være tapsfri fordi det utgjør et presist og nøyaktig øyeblikksbilde av den analoge bølgeformen. Selv om den kanskje ikke har samme dynamiske område eller frekvensrespons som en konsertopptreden, komprimerer ikke CD dataene på en måte som forvrenger eller taper informasjon fra originalopptaket.

Når du sammenligner høyoppløselig lyd med 

, er det viktige poenget at høyoppløselig lyd ikke bare handler om hvorvidt data tapes i komprimeringen. Det viser spesifikt til lyd som gir høyere bitdybder og samplingsfrekvenser enn det standard CD-kvalitet kan oppnå. Så et tapsfritt lydspor 

Det korte svaret er «Ja». Men alle er ikke i stand til å høre forskjellen.

Husk at standard CD-kvalitet (16-bit, 44,1 kHz) en gang ble ansett for å omfatte hele frekvensområdet som mennesker kan høre. Det har siden vist seg at noen faktisk kan høre frekvenser utover det CD-kvalitet er i stand til å reprodusere. For disse personene vil høyoppløst lyd nesten helt sikkert høres bedre ut. Men for folk som har nedsatt hørsel eller som ikke hører like godt som de en gang gjorde, kan det høres akkurat ut som fra en CD eller til og med en MP3.

Hvis du lurer på om du kan høre forskjellen, er 

 et godt startpunkt. For mest nøyaktig resultat, pass på at du lytter til den gjennom et par kvalitetshodetelefoner som 

, eller gjennom et anlegg som er i stand til å 

Flere strømmetjenester begynner å tilby alternativer med tapsfri eller høyoppløselig lyd. Amazon Music, for eksempel, har nå mange sanger tilgjengelig i Ultra High Definition, som de definerer som «bedre enn CD-kvalitetslyd (opptil 24-bit, 192 kHz)». Apple Musics ALAC-filformat er også i stand til å levere opptil 24-bit / 192 kHz høyoppløselig lyd, selv om du må slå det på i innstillingene dine.

En sann høyoppløselig lydopplevelse krever ikke bare en bestemt strømmingstjeneste eller filtype, men også utstyr som er i stand til å nøyaktig reprodusere dybden og detaljene til originalopptaket.

Du kan faktisk strømme tapsfri lyd over Bluetooth med 

-hodetelefoner – og det lyder virkelig enestående. Men for den mest nøyaktige høyoppløselige avspillingsopplevelsen, må du koble til en Wi-Fi-aktivert høyttaler, eller bruke Sonos Ace sin inkluderte 3,5 mm-kabel for å plugge hodetelefonene til lydkilden.

Det er ikke bare musikk som drar nytte av høyoppløselig lyd. Et Sonos-

 gir høyoppløselig lydkvalitet til dine favorittfilmer og -TV-serier. En 

 som Arc Ultra støtter ikke bare høyoppløselig lyd, men projiserer lyden rundt hele rommet for en enda mer omsluttende opplevelse.

Etter hvert som kapasiteten til strømming og filtyper fortsetter å utvides, holder Sonos tritt med produkter som er i stand til å yte høyoppløselig lyd rettferdighet. Du kan se hvilke strømmetjenester som støtter høyoppløselig avspilling (for eksempel Apple Music og Amazon Music) i støtteartikkelen vår 

 har flere førsteklasses alternativer som kan spille av i høy oppløsning, inkludert 

 våre tilbyr en førsteklasses høyoppløselig lydopplevelse, delvis takket være 

 og dens evne til å skape et omsluttende og flerdimensjonalt lydbilde som redefinerer mulighetene til 

. Og våre førsteklasses Sonos Ace over-ear-hodetelefoner kobles til med en 3,5 mm-plugg for en høyoppløselig opplevelse som er helt din egen. (Sonos Ace kan også oppnå tapsfri kvalitet via Bluetooth eller en USB-C-forbindelse.)

Hvis du er interessert i å oppgradere hjemmelydanlegget ditt til høyoppløselig lyd, ta kontakt med en Sonos-ekspert på 

Par som slapper av på en sofa med et par hvite Era 300-høyttalere bak dem

Veiledning for begynnere om høyoppløselig (Hi-Res) lyd

Selv om noen lyttere foretrekker å fylle hyllene med vinyl og stabler med CD-er, finnes de fleste musikkbibliotekene nå i digitale formater som er mer praktiske å oppbevare og lettere å ta med seg ut på farten. Men det er ikke spesielt hjelpsomt å bare beskrive et lydfilformat som «digitalt», siden det kan bety forskjellige ting – og gi forskjellig lydkvalitet. Lydfiler finnes faktisk i mange formater, og ikke alle disse formatene er likeverdige.

En av de største forskjellene mellom lydfilformater knytter seg til prosessen som kalles 

. Som navnet antyder, handler komprimering om å gjøre filene mindre. Dette kan være nyttig for å spare lagringsplass på en harddisk, men det kan også ha konsekvenser for kvaliteten på det opprinnelige lydopptaket.

Komprimeringsprosessen reduserer hovedsakelig mengden data som finnes i en lydbølge, og dette informasjonstapet kan føre til en kvalitetsreduksjon som er merkbar for lytteren. Noen av de lydfilformatene som gjennomgår denne komprimeringen 

Men komprimeringsprosessen reduserer ikke 

 lydkvaliteten. En del nyere komprimeringsteknologier klarer å krympe filstørrelsen og samtidig beholde all lydinformasjonen fra det opprinnelige opptaket. Lydfiler som gjennomgår denne typen komprimering, kalles 

Til sist finnes det lydfiler som ikke komprimeres. Disse 

 lydfilene er generelt mye større, men de unngår lydkvalitetsproblemene som skjemmer en del komprimerte formater.

For å oppsummere – digitale lydfiler kan være 

. La oss gå dypere inn på hver type og utforske noen vanlige eksempler.

Lydfiler med tap komprimeres på en slik måte at gjengivelsen mister noe av lydkvaliteten i det opprinnelige opptaket. Du kan synes det er rart at 

 foretrekker en lydfil med tap fremfor en som inneholder alle nyansene og kompleksiteten i en ukomprimert fil. Men komprimerte filer tar vanligvis opp mye mindre båndbredde og lagringsplass, noe som gjør dem til et godt kompromiss for musikkstrømmetjenester.

Og før du tenker at «med tap» eller «komprimert» automatisk betyr «dårlig kvalitet», tenk på om ørene dine i det hele tatt vil oppfatte forskjellen. Mange synes det er vanskelig å oppdage noen forskjell mellom CD-kvalitet (16 bits/44,1 kHz) og standarder med høyere bithastigheter, som noen tapsfrie filformater teknisk sett oppnår. Hvis det ikke gjør noen forskjell i dine ører, gir det mening å velge en mindre filstørrelse når det er mulig.

Med det i tankene, la oss se på fire lydfiltyper med tap som du kan treffe på.

Lydfilformatet MP3 ble voldsomt populært i de tidlige 2000-årene. På den tiden var dette en av de mest effektive måtene å ta et lydspor fra en CD og lagre det på en digital harddisk eller på en «brent» CD. MP3-filene er mye mindre enn de du finner på et ukomprimert CD-lydspor.

MP3-filene var revolusjonerende på den tiden og førte til et stort sprang fremover innen bærbar musikk, siden de var grunnlaget for de første digitale lydspillerne. Du har kanskje en del MP3-filer lagret på harddisken, men formatet er tapsbasert, og en del mennesker kan høre forskjellen mellom en MP3 og et spor med CD-kvalitet.

AAC står for Advanced Audio Coding, og er en annen tapsbasert innkodingsstandard som brukes for å komprimere lydspor. Kvaliteten i AAC kommer ikke opp mot den i 

, men den er et trinn opp fra MP3 og gir bedre kvalitet ved sammenlignbar filstørrelse.

Selv om det kanskje ikke er like vanlig som MP3, finnes AAC-formatet overalt og du har sannsynligvis truffet på det selv. Det var det foretrukne formatet i iTunes-musikkbutikken og er fortsatt tilgjengelig på AAC-kompatible enheter.

OGG er en allsidig multimedia-komprimeringsteknologi med åpen kildekode. Du har kanskje hørt om Ogg/Vorbis, som er et OGG-format som vanligvis brukes til lydkomprimering. Spotify bruker ofte dette formatet til sine strømminger.

OGG-lydfiler holder ganske god lydkvalitet, selv om den er med tap. Størrelsen og kvaliteten er begge fordeler sammenlignet med andre tapsbaserte komprimeringsformater, og OGG-lydfiler brukes ofte for strømming av lyd over internett.

WMA står for Windows Media Audio – noe som peker mot at dette er et proprietært format utviklet av Microsoft. Selv om det oppnår litt bedre kvalitet enn MP3, har WMA-formatet kvalitetstap og er ikke særlig kompatibelt med enheter utenom Microsoft, og har derfor begrenset nytteverdi.

Person som sitter i en stol og lytter til en hvit Era 300 plassert på en konsoll

 er de som komprimeres på en slik måte at kvaliteten på det opprinnelige opptaket i hovedsak forblir intakt. Med andre ord, ingen merkbare sider av lyden går tapt i komprimeringsprosessen.

Husk bare at «tapsfri» ikke er det samme som ukomprimert. Et tapsfritt spor blir fremdeles komprimert, selv om det bruker en dataalgoritme for å bevare kvaliteten i det opprinnelige opptaket fullt ut. Tapsfri kvalitet ligger vanligvis på rundt 16 bits/44,1 kHz eller høyere, hvilket betyr at lyden er minst like god som fra en CD.

Nedenfor finner du noen av de vanligste tapsfrie filtypene.

FLAC står for Free Lossless Audio Codec. En «codec» er i hovedsak en prosess som komprimerer og dekomprimerer digitale filer, så dette navnet sier egentlig alt: Denne ble utviklet som en gratis metode for å oppnå tapsfri komprimering.

Mange lydfrelste anser FLAC som en gullstandard for digitale lydformater, siden det oppnår en mye mindre størrelse enn en rå, ukomprimert lydfil uten å ofre noen merkbar lydkvalitet.

ALAC står for Apple Lossless Audio Codec. Det ble utviklet av Apple som en tapsfri etterfølger til AAC. Selskapet tilbyr nå hele Apple Music-katalogen i ALAC-oppløsninger, som spenner fra CD-kvalitet til høyere.

Det finnes faktisk et tapsfritt alternativ til det tapsbaserte Windows Media Audio-formatet som ble nevnt ovenfor. Det er ikke så vanlig som FLAC og Apples ALAC, og det skiller seg ikke ut når det gjelder komprimeringseffektivitet eller lydkvalitet. Når det er sagt, gir dette WMA-formatet en tapsfri lydopplevelse for (hovedsakelig) Microsoft-brukere.

En person utendørs som lytter på soft hvite Sonos Ace-hodetelefoner

Som navnet antyder, gjennomgår ukomprimerte lydfiler ingen form for komprimering. Dette betyr at ingen data går tapt i komprimeringsprosessen, og alle sider av det opprinnelige opptaket bevares.

Mange lydfrelste anser ukomprimerte filtyper som den hellige gral innen digitallyd, men disse filtypene har en del av sine egne ulemper. For det første har de en tendens til å være ganske store. Hvis du lagrer mange ukomprimerte filer lokalt, vil du sannsynligvis trenge ekstra harddiskplass. Denne brysomme størrelsen betyr også at det kan være vanskelig å finne helt ukomprimerte filer på mange strømmetjenester.

La oss kikke på de tre vanligste ukomprimerte lydformatene.

WAV (Waveform Audio File Format) er et høyoppløselig lydformat som brukes for å kode CD-lyddata. Selv om WAV-filer teknisk sett kan lagre komprimert data, blir de vanligvis brukt for ukomprimert lyd.

WAV-filer er kjent for sin utmerkede lydkvalitet, men er også beryktet for sin svært store filstørrelse.

AIFF, eller Audio Interchange File Format, ligner på mange måter på WAV. (Det ble faktisk utviklet på omtrent samme tid som Microsoft og IBM utviklet WAV-formatet.)

AIFF-lydfilene er sammenlignbare med WAV-filene, og begge er generelt kompatible med Microsoft- og Apple-systemer. Men AIFF-filer er sjeldne og plages med store filstørrelser, så du vil sannsynligvis ikke se dem ofte.

DSD-formatet (Direct Stream Digital) er et annet som er populært blant de lydfrelste. Det tar sikte på å fange opp den opprinnelige analoge bølgeformen på en måte som gjenskaper det du kan høre fra en høykvalitets platespiller. Selv om det er populært blant en liten gruppe lyttere, har ikke DSD slått an blant folk flest, og ukomprimerte DSD-filer er ganske enkelt for store til at det gir mening for internettavhengige strømmeapplikasjoner.

Til syvende og sist er lydfiltypen du bruker ikke bedre enn det utstyret du spiller den på. Hvis du ikke planlegger å investere i et Hi-Fi-anlegg med kvalitetskomponenter, har det kanskje ingen betydning om du bruker MP3, AAC eller tapsfritt lydfilformat.

 ikke er like uoppnåelig som du kanskje tror. Med en førsteklasses høyttaler som 

 eller mulighetene til romtilpasset lyd i en lydplanke som 

, er det mer sannsynlig at du hører forskjellene mellom lydkvalitet med tap (lossy) og tapsfri (lossless).

Etter det er filformatet du velger for det meste avhengig av hvordan du lytter til musikk. Hvis du hovedsakelig strømmer musikk, men vil ha så høy kvalitet som mulig, se etter tjenester som bruker FLAC- og ALAC-koding. Hvis lagringsplass ikke er et problem og du for det meste spiller av filer fra CD-biblioteket ditt, kan WAV gi mer mening.

Det hjelper selvsagt å være ærlig mot deg selv om hvor mye kvalitet egentlig betyr. Noen personer har ikke noe problem med tapsbaserte formater, og noen ganger veier fordelene med mindre filstørrelser opp for eventuelle forskjeller i lydkvalitet.

På dette tidspunktet lurer du kanskje på hvilke lydformater Sonos støtter. De 

 inkluderer mange av formatene som er nevnt i denne veiledningen. Disse inkluderer høykvalitets tapsfri og ukomprimert lyd kodet med FLAC og ALAC, med en maksimal bitdybde som spenner fra CD-kvalitet til høyere.

Hvit Five ved siden av en platespiller i valnøtt plassert på en konsoll

En begynnerveiledning til lydfiltyper (og hvilke du skal bruke)

Du har kanskje lagt merke til at det i det siste har vært en økende mengde musikkstrømmetjenester som reklamerer med «tapsfri lyd.» Etter hvert som teknologien forbedres, har flere av disse tjenestene vært i stand til å forbedre musikkbibliotekene sine ved å støtte formater med høyere oppløsning. Det er gode nyheter for de millioner av musikkelskere som har valgt strømming som måten de ønsker å lytte til musikk. Men for å få fullt utbytte av denne endringen, er det nyttig å vite hva tapsfri lyd faktisk er og om den strømmetjenesten du foretrekker faktisk støtter den.

Tapsfri lyd kan være et forvirrende begrep, spesielt siden så mange strømmetjenester nå begynner å tilby nivåer eller pakker som skiller mellom tapsbaserte filformater («lossy») eller tapsfrie («lossless»). Tanken er at tapsfri lyd betyr høyere kvalitet, og dette er generelt sant – selv om det hjelper å forstå 

 før du skynder deg å oppgradere lydanlegget ditt.

La oss definere tapsfri lyd og gå gjennom hva du trenger for å lytte til det hjemme.

Begrepet «tapsfri lyd» beskriver komprimerte 

 som opprettholder all lydinformasjonen fra det opprinnelige opptaket. Dette er i kontrast til «tapsbasert lyd» som beskriver komprimerte filformater som sletter noe av den opprinnelige lydinformasjonen.

Det er viktig å legge merke til at både tapsfri lydfiler og tapsbaserte lydfiler gjennomgår en prosess kalt komprimering, som involverer krymping av filstørrelsen slik at den bruker mindre lagringsplass. Komprimering har selvsagt sine fordeler – det gjør filene enklere å lagre lokalt og krever mindre båndbredde på nettet for strømming uten avbrytelser. Men komprimeringsprosessen kan føre til at noe av lydinformasjonen går tapt, som noen mennesker kan oppfatte som lavere kvalitet.

Hva går tapt i en «tapsbasert» lydfil?

For å forstå hva som går tapt i en «tapsbasert» lydfil, er det nyttig å vite hvordan samplingsfrekvens og bitdybde fungerer. Til sammen forteller disse to målingene oss noe om en digital lydfils lydkvalitet.

 Digitale lydfiler tar et visst antall stillbilder av et opptaks opprinnelige lydbølge, og syr så disse sammen for å danne en reproduksjon av det opprinnelige opptaket. Jo flere stillbilder som tas, desto høyere er samplingsfrekvensen, og jo høyere samplingsfrekvens, desto høyere kvalitet.

Det hjelper også om hvert av disse stillbildene fanger hele lydbølgen, eller bare en del av den. Digitale opptak som fanger opp mer av spennet mellom høy og stille lyd, sies å ha en høyere 

Kombiner en samplingsfrekvens som er høy nok med en bitdybde som er høy nok, og du får en komprimert digital gjengivelse som i praksis ikke kan skilles fra det opprinnelige opptaket. Med andre ord – du får «tapsfri lyd.» Men hvis komprimeringsprosessen innebærer en lavere samplingsfrekvens og bitdybde for å oppnå en mindre filstørrelse, kan det føre til en «tapsbasert» lydfil.

Person som gjør yoga foran en hvit Beam, som er plassert under en TV

Tapsfri lyd er allerede tilgjengelig på flere populære strømmetjenester. Apple Music reklamerer for eksempel med en proprietær tapsfri lydkomprimeringsteknologi de kaller 

. Amazon Music-abonnenter kan også finne tapsfri lyd i to kvalitetsnivåer: 

Både Apple Music og Amazon Music definerer «tapsfri lyd» som at den begynner ved CD-kvalitet (eller 16-bit). Du tenker kanskje ikke på CD-er som den mest banebrytende teknologien, men lyd med standard CD-kvalitet ble opprinnelig fastsatt for å være god nok til at det menneskelige øret ikke kunne merke noen forskjell mellom CD-kvalitet og det opprinnelige opptaket. 

 viser at en del mennesker kan høre mer enn det med trening, men hvis du ser etter den korteste veien til tapsfri lyd, kan du vurdere å tørke støvet av den gamle CD-samlingen.

Det korte svaret er «Ja». Tapsfri lyd gir en bedre og fyldigere lydopplevelse enn tapsbaserte lydalternativer, som har blitt standarden for «vanlig lyd» takket være fremveksten av strømmetjenester.

Men for den beste lytteopplevelsen, er det ingenting som slår en kvalitetshøyttaler. Forskjellen mellom en Apple ALAC-fil og en Amazon Ultra High Definition-fil er ganske liten, men den innebygde høyttaleren i mobiltelefonen din vil ikke yte noen av dem rettferdighet. For å virkelig dra nytte av tapsfri lydteknologi, vil du trenge utstyr som kan håndtere den.

Hva trenger jeg for å lytte til tapsfri lyd?

Tapsfri lyd er mye lettere oppnåelig enn det pleide å være, og en høyttaler eller hodetelefoner med god kvalitet burde være alt du trenger. Siden tapsfri lyd dekker et større frekvensområde enn tapsbasert lyd, bør høyttalerne dine være i stand til å håndtere frekvenser innenfor hele området mennesker kan høre (vanligvis 20 Hz til 20 kHz).

Du kan til og med lytte på tapsfri lyd trådløst med Sonos-produkter. Alle de 

 våre støtter avspilling av tapsfri lyd.

Kan du spille av tapsfri lyd over Bluetooth?

Ja, selv om dette ikke bestandig har vært tilfelle. Det er utrolig vanskelig å overføre musikkdata over Bluetooth uten i det minste litt komprimering, så de fleste Bluetooth-høyttalere og øreplugger støtter ikke tapsfri lyd. Sonos Ace er i en ganske liten klasse hodetelefoner som kan oppnå tapsfri lyd med en Bluetooth-forbindelse. For andre hodetelefoner og høyttalere som 

, gir Bluetooth stadig imponerende klar lyd, selv om du bør koble til over Wi-Fi for å få den beste lydopplevelsen.

Hva er en forsterker (og trenger du en)?

Veiledning for begynnere om høyoppløselig (Hi-Res) lyd

En begynnerveiledning til lydfiltyper (og hvilke du skal bruke)

Hva er tapsfri lyd – og hvordan kan du strømme den hjemme

Hva er høydekanaler for høyttalere og hjemmekino?

Slik hører du dialogen bedre når du ser TV-serier og filmer

Nybegynnerens guide til rengjøring av hodetelefoner

Hva er Bluetooth-rekkevidden for høyttalere og hodetelefoner?

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Hva er en forsterker (og trenger du en)?

.css-10sffwj{display:-webkit-box;display:-webkit-flex;display:-ms-flexbox;display:flex;display:-webkit-inline-box;display:-webkit-inline-flex;display:-ms-inline-flexbox;display:inline-flex;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;}Veiledning for begynnere om høyoppløselig (Hi-Res) lyd

En begynnerveiledning til lydfiltyper (og hvilke du skal bruke)

Hva er tapsfri lyd – og hvordan kan du strømme den hjemme

Hva er høydekanaler for høyttalere og hjemmekino?

Slik hører du dialogen bedre når du ser TV-serier og filmer

Nybegynnerens guide til rengjøring av hodetelefoner

Hva er Bluetooth-rekkevidden for høyttalere og hodetelefoner?

Hjelp

Hjelp

Tilbud

Tilbud

Om Sonos

Om Sonos

For forretninger

For forretninger

Kategorier

Kategorier

Produktoversikt

Produktoversikt

Veiledning for begynnere om høyoppløselig (Hi-Res) lyd